7 Pleie og omsorg

Ramme 7 omfattar einingane Valderøy omsorgsdistrikt, Vigra, Giske og Godøy omsorgsdistrikt og eining Meistring og psykisk helse. Ramme 7 har også eit ansvarsområde knytt til kjøp av tenester Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod, avdeling smittevern og utskrivingsklare brukarar.

Einingane yter tenester med heimel i helse- og omsorgstenestelova.

Giske kommune har tre omsorgssenter. Giske omsorgssenter (40 heildøgnsplassar), Vigra omsorgssenter (21 heildøgnsplassar) og Godøy og Alnes bukollektiv (12 heildøgnsplassar). Alle driv bukollektiv-drift med unntak av 8 institusjonsplassar ved Vigra omsorgssenter. Samla har kommunen 76 heildøgnsplassar. Den største tenesta er heimebasert teneste som blir gitt både i bukollektiv og i heim til brukar. Kommunen har eige storkjøkken som leverer effektive tenester både til omsorgssenter, til eigen heim, møtemat og liknande. Giske kommune har bufellesskap til menneske med utfordringar innan psykisk helse og rus (Løkevegen, 10 heildøgnsplassar), og bufellesskap til menneske med nedsett funksjonsevne, (Gudmundvegen, Skomakarvegen, Reset, med til saman 15 heildøgnsplassar), avlastningsbustad/barnebustad på Godøya (2 plassar, etablert i 2022) og dagtilbod (Kingelveven) til menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunen har dagtilbod ved Giske omsorgssenter og dagtilbod for demente ved Vigra omsorgssenter.

Strategi bu- og tenestetilbod helse og omsorg 2050, vedteke i Giske kommunestyre juni-22, vert viktig for å møte veksten og nødvendig utvikling innan helse og omsorg.

Kommunestyret har vedteke følgjande overordna strategiar:

• Heilskapleg bustadpolitikk for rett teneste, meistring og trivsel
• Heilskapleg tenesteutvikling
• Samskapingskommunen Giske

Sjå Strategi bu-og tenestetilbod helse og omsorg 2050 for meir informasjon.

Samfunnet står overfor store endringar og framtidsbiletet viser at dagens lokalisering, organisering
og drift av tenestene ikkje vil vere berekraftig i framtida. Endringar i demografi, oppgåver,
forventningar, digitalisering og teknologiske løysingar vil vere store og skje i eit raskare tempo enn
tidlegare. Kommunen må ha strategiar og plan for å møte dette. Framskrivingane viser at behovet for pleie og omsorgstenester vil auke med 150% om vi held fram med å yte tenester på same måte som i dag. Kommunen vil verken ha økonomi eller hender nok til å imøtekome dette. «Å vekse smartare» vil kreve ei heilskapleg tilnærming og eit tett samarbeid mellom politikk, administrasjon og kommunen sine innbyggjarar.

Tenesteutvikling er eit kontinuerleg arbeid og kommunen må ta inn over seg at endringar er ein del
av kvardagen. Tenestene vert i stor grad påverka av samfunnsutvikling, demografi, nasjonale
føringar, overføringar av oppgåver og endringar innan spesialisthelsetenesta. Det inneber mellom
anna at kommunane i større grad må ruste seg for å ha meir spesialisert kompetanse i tenestene og handtere meir lokalt og nær brukaren. Knappleik på personell framover gjer mellom anna at det i større grad må nyttast nye arbeidsmetodar og digitale løysingar i møte med brukarane.
Velferdsteknologi er ei nasjonal satsing og ein ser store menneskelege og økonomiske fordelar ved at det i større grad vert nytta i helsetenestene. Det er forventa at den tverrfaglege måten å jobbe på i samspel med teknologiske løysingar skal gi store positive effektar både på tenestekvalitet, effektivitet og økonomi.

I dag er 4 % av innbyggarane 80 år eller eldre, framskrivinga viser 6,8 % i 2040. Om lag 28 % av innbyggjarane er i gruppa 0-20 år, det viser at vi har ei relativt ung befolkning. Vi må vere budde på utfordringar innan denne gruppa. Framskrivinga viser at vi framover vil ha relativt store grupper i alderen 30-54 år og 74-84 år. Kartleggingar som er blitt gjort i kommunen viser at vi har særleg vekst og utfordring når det gjeld tenestetilbod til demente og til barn og unge med særlege behov.

Strategiane skal bidra til at Giske kommune når mål om å ha likeverdige og heilskaplege tenester av god kvalitet som er lett tilgjengelege for alle. Kommunen skal ha helsefremjande, trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, og vere eit aldersvennleg samfunn der den einskilde har ein
meiningsfull og helsefremjande kvardag, høg grad av sjølvstende og moglegheit for deltaking i
samfunnet. Kommunen må vere i stand til å levere gode og målretta tenester innan tilgjengelege
rammer, samtidig tilpasse kommunen sine utgifter til eit bærekraftig nivå. Strategiane skal bidra til at det vert skapt bevisstheit rundt den positive helseeffekten som ligg i deltaking, aktivitet og mestring.

Kommunen må auke bruk av tiltak med helsefremjande effekt, slik at kommunen kan bidra til
innbyggjarane sin livskvalitet og helse lengst mogleg. Strategiane skal også skape bevisstheit rundt at helse- og omsorgstenestene i ulik grad grip inn i tenestemottakar sitt liv, og viktigheita av å gi tenester på rett nivå for å oppretthalde funksjonar og ikkje redusere dei. Berekraftsmåla skal følgje oss i alt vi gjer.

Det er berekna refusjon for 13 brukarar på til saman 22,8 mill i 2023. Dette utgjer 18 % av budsjettramma for omsorg, dette inkludert driftstiltaka.

Årsak til endringar frå budsjett 2022 til budsjett 2023 med om lag 5 mill, 3 %:

• Løns- og prisvekst
  

Driftstiltak ramme 7, 2023:

• Ramme 7: Fellestiltak pleie og omsorg kr 9,832 mill.

• Ramme 7: Meistring og psykisk helse kr 12,1 mill

Ramme 7 har til saman driftstiltak på kr 22 mill i 2023. Auka i budsjettet frå 2022 til 2023 dekkjer ikkje lønsveksten innan området. Nødvendig omstilling som ligg i driftstiltaka vert svært krevjande å gjennomføre. Mange er involvert, både leiarar på alle nivå, tillitsvalde, tilsette og stab. Kommunikasjon og informasjon ut til innbyggjarane vert viktig. Omstillinga fordrar også eit omfattande haldnings- og kulturarbeid og tett samarbeid mellom politikk og administrasjon. Grunna den økonomiske situasjonen innan rammeområdet, med stort meirforbruk i 2022, fordrar det å omstille drifta i eit raskare tempo med effekt allereie i 2022, vidare i 2023 og varig effekt framover.

• Demogafiske endringar og den økonomiske situasjonen gjer det utfordrande å yte lovpålagde tenester.
• Lav grunnbemanning i tenestene gjer at vi står i fare for å ikkje klare å levere nødvendig helsehjelp. Auka sjukefråvær og vanskeleg å rekruttere til stillingane.
• Auke i tal barn og unge med særlege behov. Det er kartlagt om lag 50 barn med ulike utfordringar som vil trenge bu- og tenestetilbod innan ei viss tid. Rapport Det er vanskeleg å planlegge då vi ikkje veit kor tid hjelpebehovet slår inn.
• Risikoen for nye brukarstyrt personleg assistent-brukarar, auka behov for avlastning og tenester til menneske med nedsett funksjonsevne. Behovet er svært lite føreseieleg og vanskeleg å planlegge for, då brukarane kan kome på kort varsel og kan ha behov for store ressursar. Innan omsorg er dette den største økonomiske risikoen.
• Auke i tal demente. I snitt er det registrert 53 nye brukarar i året sidan 2016. Rapport
• Oppgåveoverføringar frå andrelinjetenesta gjer at brukarane kjem tidlegare heim og er dårlegare enn før. Vi må i større grad yte spesialiserte tenester innan somatikk, psykiatri og rus.
• Rekruttering av helsepersonell, særleg sjukepleiarar og vernepleiarar, og rekruttering av gode leiarar er spesielt utfordrande
• Auka press på avlastningstenesta og korttid- og langtidsplassar.
• Stor auke i tal på brukarar innan psykisk helse og rus-tenesta,

• Strategi bu- og tenestetilbod helse og omsorg 2050. Operasjonalisering av strategiane.
• Omstillingsprosjekt: Pleie og omsorgstenester i takt med framtida
• Omstillingsprosjekt: Meistring og psykisk helse
• Tydelige tildelingskriterier til dei ulike nivåa i omsorgstrappa
• Styrkje heimebasert og ambulant teneste
• Fokus på tidleg innsats, lavterskeltilbod og vidareutvikle dagtilboda
• Samarbeid på tvers, mellom tenester og einingar
• Styrkje bruk av velferdsteknologi, sjølvhjelpsverkty, digitale løysingar
• Styrkje bruk av kvardagsrehabilitering
• Fortsetje å søkje tilskot/midlar til utviklingsarbeid og styrking av tenestene
• Leiarutvikling